Pjeter Gjuraj – Mos ik, Mos ik (Poezi)
MOS IK , MOS IK
Gjithnje me thoje, pse nuk vjen.
Une rri ne dritare duke te prite.
E sheh se ti po me rremben,
me fjalet joshese : Mos ik Mos ik…
Nuk te pres me t’kem prane.
Vec kujtimit qe me ka mbete.
E sjell ndermend portretin tend.
Perhere ne pamje si det i qete.
Ahere une gjithe shend e gaz,
te rendis ty ne vargjet e mia.
E shoh tymnajen qe le pas,
nga flaket qe ndezi dashuria.
Kaluan kaq vite ne shpirtin tim,
troket refreni yt ritmik.
Me ndjek si hije kudo qe shkoj,
me fjalet joshese : Mos ik, Mos ik!